I dag kom skrivekløen tilbake. Dagen begynte med at jeg lå og solte meg, også begynte tankene å surre rundt noen negative episoder som skapte irritasjon. Stopp! Sa jeg til meg selv, hva er poenget med disse tankene? Kommer jeg noen vei med de? Nei nei og atter nei! Så har jeg en dialog med meg selv hvor jeg spør hva er det som jeg kan tenke på som kan løfte meg opp igjen? Jo, mye positivt såklart. Så kom jeg til å tenke på da jeg gikk gjennom 80 spørsmål for å forberede meg på jobbintervju; Det er et spørsmål som skilte seg merkbart ut for meg. Hva er suksess for meg?
Jeg liker å filosofere rundt slike spørsmål, som ikke trenger å ha bare et svar. Og heller ingen fasit. Alle har ulike sannheter og definisjoner. Min suksess kan være langt fra dine tanker om det. Slike samtaler er jeg glad i. Gå i dybden på livet, det er spennende og interessant. Nå er jeg inne på et godt spor igjen. Suksess for meg, det er famlilien min et svar på. Familien min er mitt speilbilde på min definisjon av suksess. Hvordan fungerer vi sammen? Har vi flest gode dager? Har vi en åpen og lett dialog? Kan vi snakke med hverandre om alt? Kan vi spøke sammen? Ha litt galgenhumor? Stiller vi opp for hverandre, og har et godt samarbeid? Jeg vet jo svarene på de spørsmålene, og svarene gjør meg glad, tilfreds og takknemlig. Jeg har det godt, jeg er en av de heldige.
Obs obs, selv om jeg sier at jeg er heldig, er det ikke slik at suksess kommer helt av seg selv heller. Man må gå i retningen av det som gjør en ydmyk og tilfreds også. Følg ditt indre kompass.
Jeg blir veldig glad hvis dere legger igjen kommentarer, fortell om din versjon av sukse. La oss gjerne ha en dialog om det.
Gratulerer med bryllupet! (gratulasjon kommer sent men godt!:))
Så hyggelig:) 1000 takk for det. Fin dag til deg:). Hilsen Simone