Livskvalitet, noe for alle og enhver? …eller??

Å være rik, er ikke nødvendigvis å ha mye penger. Å være rik, er en følelse av noe ekte, noe som er inni seg, noe ingen andre trenger å bekrefte. D er din egen bekreftelse om at du har det bra, du har det godt med deg selv. Kjenn etter hvordan det føles når du gjør andre glad, altså de som trenger å bli løftet opp. Det er veien jeg har funnet, som er veien til rikdom. Når andre også kan kose seg, føle glede, lettelse over at noe har ordnet seg, gjøre en annen sin hverdag lysere, da koser jeg meg også. Om andre ikke er takknemlig for det jeg gjør mot de, da kjenner jeg heller ikke gleden over gjerningen. da trekker jeg hånda mi tilbake. Det er alltid noen som vil være takknemlig for akkurat den du er, så oppsøk heller å gjøre noe godt for de.

Jeg har lest gjennom endel artikler om utenlandske arbeidere som arbeider under særdeles dårlige vilkår, som står skrevet i framtiden.no , og dette er en samleartikkel utifra dette. Jeg synes det er et så viktig tema, og folk «glemmer» raskt, så det er viktig med ofte påminnelser. Alle har det absolutt ikke så bra som oss, og det er viktig å huske på, og ta hensyn til. Husk å være takknemlig for hvor heldige vi er som bor i dette flotte landet, og selv om vi klager over håpløse politikere, så har vi det i bunn og grunn veldig bra. For å ha det bra, trenger man å bli påminnet hva som ikke er bra også. Uten å erfare det vonde, kan vi ikke erfare det gode osv…

For en liten stund siden skrev jeg en artikkel om «baby og barne klær med mening», denne gangen velger jeg å rette søkelyset på det motsatte. Arbeiderne som gjør jobben med å lage klærne flertallet av oss går i hver dag, og deres arbeidsforhold. Det er noe vi stadig vekk leser om , men som vi velger å se bort i fra, vi lar det ikke berøre oss i nevneverdig grad. Vi fortsetter i det samme mønsteret som før, later som vi ikke har hørt noe, vi vil ikke undersøke saken nærmere, for vi vil ikke ta ansvar, for andre vi ikke kjenner. Vi har mer enn nok med oss selv, så vi kjører på som før. Det passer oss best, og det passer lommeboka best. For vi vil jo fylle opp garderoben vår mest mulig, og det skal koste minst mulig.

Har vi mye utvalg, og ser bra ut, da tar vi oss godt ut for andre også. For oss mennesker er det viktig med anerkjennelser fra andre, og ofte glemmer vi å anerkjenne oss selv. Anerkjennelse kan også komme i andre former, prøv å glede andre, se gleden og lettelsen i andres øyne, og du vil gjenkjenne det i deg selv. Den anerkjennelsen er ekte, og du vil bare ha mer av den.

Over til hvordan vi kan benytte oss av den samvittighetsfulle delen av oss selv..

Ekstremt lave lønninger bidrar til å undergrave enkeltindividers og lokalsamfunns velferd og utvikling.

Rapporten «dårlig råd med nål og tråd» viser at kjøpekraften er svært lav blant tekstilarbeidere i Kambodsja, Kina, Bangladesh, India og Indonesia og Tyrkia. Norge importerte i overkant av 78 000 tonn klær i fjor, og landene i denne undersøkelsen stod for nesten tre fjerdedel av denne produksjonen.
Klesproduksjonen er følgelig en sektor hvor kampen for høyere lønninger og bedre arbeidsforhold har vært betydelig. Tidvis har det gitt ønskede resultater, men fortsatt er uverdige vilkår svært utbredt.

Eks Kambodsja: Det er vanskelig for arbeiderne å si nei når arbeidsgiverne kommer med krav. Da kan de fort kan risikere å miste eventuelle tillegg og bonuser, eller til og med jobben, om de ikke gjør som de blir bedt om. Dessuten har arbeiderne, her som i mange andre tekstilproduserende land med lave lønninger, behov for å jobbe overtid.
I de senere år har det vært økende søkelys på massebesvimelser blant kambodsjanske tekstilarbeidere. Det er grunnet lave lønninger, underernæring, lange arbeidsdager og dårlig ventilasjon i fabrikkene. Mange av arbeiderne som blir sendt til sykehus blir behandlet med drypp. En behandling med drypp, som også er vanlig å gi til arbeidere som er svake eller føler seg uvel, koster rundt 10 USD.

Lavkostland

Alle kleskjeder får sine varer produsert i lavkostland. Produksjonen flytter stadig, både mellom land, men også innenfor landene. Det er blant annet avhengig av tilgangen på arbeidskraft, lønnsnivå, lønnsutvikling og infrastruktur (transport, materialtilgang og lignende). H&M og Lindex produserer begge i alle de seks landene som står for mesteparten av eksporten til Norge. Gina Tricot, KappAhl, Varner-gruppen, Voice og Bestseller produserer alle i Kina, Bangladesh, Tyrkia og India. Noen av dem kjøper også varer fra Malaysia og Pakistan
I tre av fem land er ikke timelønna engang nok til å kjøpe én kilo løk, mens arbeiderne i Bangladesh og India bare kan kjøpe 3/4 kilo ris for sin timelønnen. En norsk tekstilarbeiders minstelønn rekker til sammenligning til 10 kilo løk og 16,5 kilo ris.

Mange kleskjeder sier at de skaper arbeidsplasser, utvikling og valgmuligheter for arbeiderne. Faktum er at mange av de som jobber på fabrikkene ikke engang kan dekke grunnleggende behov for seg og sine barn. Kjøtt er en luksusvare de færreste tekstilarbeidere kan ta seg råd til. Arbeidere i Indonesia, Bangladesh og Kambodsja må jobbe henholdsvis 12, 13 og 15 timer for å ha råd til én kilo kjøtt. De fleste arbeiderne som ble intervjuet for undersøkelsen jobber seks dager i uken. Enkelte oppgir at de møter til arbeid hver dag. En arbeider i Kambodsja oppga at hun jobbet hver dag, sammenlagt 372 timer i måneden. Antallet timer ligger på et høyt nivå. Det er i flere tilfeller i strid med det nasjonale lovverket. Det gjennomsnittlige antallet timer tekstilarbeiderne jobber varierer fra 189 timer i India til 282 timer i måneden i Kambodsja.

Og om dette ikke er nok, så opplever også mange å ikke få lønna de har krav på;

«Vi har jobbet for dere, og vi er mennesker! Noen av oss har jobbet på fabrikken siden 1998. I stedet for lønn og kompensasjon for mange års arbeid er vi nå blakke og har masse gjeld. Vi kan ikke fortsette å leve slik. Vår billige arbeidskraft har hjulpet dere til å tjene masse penger. Vi ber dere bare om å sikre at vi får det vi har rett på».

De jobbet for fabrikken Chung Fai Knitwear. Hvor eieren etterlot 208 arbeidere i Kambodsja uten jobb og utestående lønninger.

«Jeg sydde plagget du er i ferd med å kjøpe, men fikk ikke betalt for jobben»,

skrev tekstilarbeidere på lapper de la i lommene på klær fra internasjonale merkevarer, som Zara, Mango, Next, Uniqlo, adidas, Mizuno, Marks&Spencer, Bonmarche and Nygard.

«Jeg har ikke kunnet betale husleie på flere måneder. Jeg kan ikke tilbakebetale på mine lån. Jeg er desperat»,

sier Hikmet, som jobbet på fabrikken Bravo Tekstil i Tyrkia inntil den ble stengt i juli 2016. Arbeiderne tok opp kampen og gikk rettens vei for å få utbetalt lønna for tre måneder som fabrikkeieren skyldte dem. De vant rettssaken, men fikk likevel ingen penger.

Dette er kun noen få utvalgte utsagn fra desperate arbeidere som lager klærne vi går i til daglig. Jeg håper at dette appelerer til samvittigheten til alle dere som leser denne artikkelen. La oss sammen bidra til at folkene i tekstilbransjen, og andre dårlige stilte bransjer, kan få bedre levevilkår. De fortjener så mye bedre enn dette. La oss stå sammen i boikotting av disse kjedene.

Grunnlegger av kleskjeden Zara, Amancio Ortega, har tjent seg steinrik på å selge klær;

I 2016 tok han ut 1,32 milliarder USD i utbytte (11 milliarder norske kroner). Hvis vi tar utgangspunkt i at gjennomsnittlig antall arbeidstimer i Spania er 1689 per år, betyr det at han tjener 6,6 mill. kroner i timen – tekstilarbeider: 3 kr i timen.

Den svenske banken Nordea har tatt det prisverdige skrittet og regnet på hvor mye det koster H&M å gi arbeiderne sine levelønn. Utregningen viser at H&M kun må øke prisen med fem kroner på f. eks en skjorte solgt i butikkene i Norden, for å betale drøyt de 270 000 tekstilarbeidere hos sine leverandører i Bangladesh en lønn de kan leve av.

– Clean Clothes Campaign har regnet ut at H&Ms årlige annonsebudsjett alene kunne ha sikret alle kleskjedens kambodsjanske tekstilarbeidere en levelønn 6,5 år.

Nesten alle arbeiderne som har vært involvert i denne undersøkelsen jobber i fabrikker som angivelig syr for kjente merkevareselskaper; H&M, Zara, Mango, Massimo Dutti, C&A, Primark, Adidas, M&S, George, K-Mart, Next, Uniqlo, Mizuno, Marks&Spencer, samt Bonmarche and Nygard.

Det understrekes at opplysningene som gjengis er basert på intervjuer med et utvalg arbeidere. Samt erfaringer fra representanter innen fagbevegelse og frivillige organisasjoner. Datamaterialet representerer således et øyeblikksbilde av lønnsnivå og kjøpekraft ved de utvalgte fabrikkene og i den gjeldende regionen.

PureOrganic.no